Slik håndterer du trassige barn

Hvis barnet nekter å gjøre som du sier eller sutrer over minste lille motgang, hva gjør man da? Skal man kjefte, argumentere eller bare legge seg flat og la barnet få viljen sin igjennom?
     – Velg dine strider, råder Margit Ekenbark som er psykolog på familjeliv.se. Trass er en viktig og naturlig del av et barns utvikling, og det vil komme og gå flere ganger i et barns liv, fra småbarnsårene og helt opp i tenårene.

Barnet øver seg på å si nei
– Trassalderen er en del av barnets utvikling til det å bli et eget individ med en egen identitet. Det begynner som regel rundt ett- til toårsalderen, når barnet lærer seg å si nei og får en reaksjon på det fra en forelder. Da lærer barnet seg at det har en egen vilje og at det er en egen person, sier Margit og fortsetter:
     – Til å begynne med blir det nei til alt, men det er fordi de øver. Da er det viktig at man som forelder markerer når barnet er berettiget til å si nei og gir bekreftelse på det. Det er selvfølgelig også slik at barn oppviser ulike grader av trassighet, og da gjelder det å bestemme seg for hvilke strider man skal ta. Prøv å la være å gå til kamp med barnet, si ikke at du har feil og jeg har rett, sier hun.

Prøv å unngå situasjoner som trigger barnet
Margit Ekenbark forklarer at man selvfølgelig må si ifra hvis barnet er i ferd med å gjøre noe farlig, men det er ikke dermed nødvendig å kjefte og argumentere hver gang. Det er viktig å finne en balanse hvor barnet føler at hans eller hennes følelser og meninger er viktige. Gjør man ikke det er det lett å havne i en negativ spiral hvor et enkelt moment, som for eksempel påkledning eller det å gå forbi godterihyllen i butikken, alltid betyr krangling.
     – Å finne en balanse hvor du i forveien er klar over hvilke diskusjoner du skal ta og hvilke du skal la være, hjelper barnet til å kunne håndtere den egne viljen og til å bemøte en person som det ikke er enig med. Hvis man som forelder vet at visse situasjoner har lett for å trigge barnet, kan det være lurt å unngå disse mens barnet er på sitt mest trassige.

Barnepsykolog en siste utvei
Hvordan gjør man så dette i praksis? På familjeliv.se forteller en mor om sin veldig bestemte treåring.
     – Hver morgen har jeg problemer med å få kledt på treåringen min. Jeg har prøvd allt, vi har lekt, jeg har blitt sint, jeg har lokket og lirket. Noen ganger tar det over en time før vi er ferdige. Jeg blir gal og nærmer meg nervesammenbrudd. Er det noen som kan hjelpe? skriver hun.
    Margit Ekenbark råder den fortvilte moren til å bryte mønsteret.
     – Det er kanskje på tide å flytte over ansvaret på en annen, kanskje kan partneren din ta hånd om morgenrutinene noen dager? Det er ingen grunn til å se det som at du har mislyktes, det er heller et tegn på at du forstår barnet ditt.
    Hvis ingenting annet hjelper finnes det barnepsykologer over hele landet, som kan gi akkurat din familie de rette rådene.

De beste tipsene fra familjeliv.se's medlemmer
Sockerstinn: "La barnet velge klær kvelden før. Hos oss har det virket i tre år nå. Tidligere fikk datteren vår ta på seg klærne før hun la seg, og så sov hun i de istedet for pysjamas, bare for å slippe kleskrangelen om morgenen."
Chattnoir: "Har du prøvd påkledning foran TV'en? For meg har det vært mye enklere å kle på sønnen min når han har fokus på noe annet. Hvis han krangler likevel truer jeg med å skru av TV'en."
Mamma Bus: "Akkurat nå er det brannvesenet som rykker ut hos oss. Brannmenn må jo kle på seg uniform, handsker og så videre kjemperaskt. Derfor sier vi at det brenner i barnehagen hver morgen, hjemme om ettermiddagen og i matbutikken hvis det trengs. Vi har nok verdensrekord i å kle på barn raskt."