Fjortisangst flommer over på nett

Dette er en kronikk av Fi Lindfors som har en datter på 2,5 år.

Tenåringer i dag synes ikke å ha noen dagbøker. De har blogger og en hel haug av sosiale medier. Det som de skriver blir igjen der, i eteren, for alltid.

Jeg har en slektning som er fjorten år gammel. Vi er venner på Facebook, og jeg får angst når jeg ser hennes innlegg der iblant. De ser ut omtrent som mine dagboksnotater gjorde en gang – med forskjellen at hennes lyser der på skjermen, slik at alle kan se.

Les også: Hvordan håndterer jeg en lat 14-åring?

Når man er fjorten raser følelsene i kroppen og man har vanskelig for å filtrere. Hat, kjærlighet, sinne og sorg er så nært hverandre og man har ikke rukket å skaffe seg noen referanseramme. Man vet ikke hvem man er og hva man står for. Å være tenåring dreier seg om nettopp dette – å finne seg selv, å oppleve ting for første gangen, men i dag blir alt dette dokumentert online. Tenåringer utleverer seg selv til offentligheten med liten eller ingen tanke på konsekvensene.

Og bildene. Selfiene. Før internett hadde man ett eneste fototilfelle per år å fundere over. Skolefotograferingen. Man satte seg, lo og håpet på det beste. Det fantes ingen mulighet til å se bildet på en display, velge bilde eller vinkel engang selv, og resultatet fikk man leve med.

Les også: «Unngå nakenbilder av barna»

Nå brukes mobiler og webkameraer døgnet rundt og Facebook flommer over av glinsende trutmunner og nyutsprungne, struttende pupper i pushup-BH med ekstra vatt, og jeg vil bare gråte når jeg ser det. Hvem har fått alle småjenter til å tro at de må se sånn ut? At de desperat må søke bekreftelse i en verden hvor den som er penest vinner?

Generasjonen født 1990 og senere blir en slags «testgenerasjon», den første til å vokse opp med kjappe medier. Jeg tør knapt å spekulere om konsekvensene. Gjør du?

Les også: Hvordan har det seg at alle andres barn sover?

/
stats