Bevar gnisten når to blir tre

Et barn kan være livets største gave, men også en stor påkjenning for relasjonen. I dag venter mange til trettiårsalderen før de får første barnet og har allerede rukket å leve et langt voksenliv, fylt med egne vaner, fritidsinteresser og karrierer. Dere har hatt ubegrenset med tid og kraft til å legge på hverandre og forholdet, men når barnet kommer endres fokus. Et barn krever helt naturlig mye oppmerksomhet og tid og mange vil heller ikke noe heller enn å legge all sin energi og konsentrasjon på det nye lille familiemedlemmet. Men risikoen er at parrelasjonen blir litt glemt og uten at dere vet hvordan det skjedde går dere plutselig rundt som to fremmende for hverandre der hjemme.

- Første barnet innebærer en dramatisk forandring. Man får en ny identitet som forelder og familien tar lett over alt. Da kan det bli vanskelig med den naturlige parkontakten som dere hittil har hatt, sier Tommy Waad.

Han er psykoterapeut med fokus på familieterapi og arbeider sammen med familierådgiver Gerd Elliot.

- Jeg møter mange par som kommer til meg lenger frem, men når jeg spør når problemene begynte så svarer de ofte da barnet ble født. Paret kom fra hverandre og mistet parrelasjonen da, sier Gerd Elliot.

Les også: Hjemme fra fødestua – hva nå da?

Dette kjenner en mamma på Familieprat igjen.

- Agnes er fire måneder nå og det har vært utrolig slitsomme måneder. Vi som nesten aldri hadde kranglet på 16 år har nå hatt store krangler flere ganger. Mye tror jeg har å gjøre med at vi så vidt har hatt noen egen tid eller tid sammen, forteller hun.

Hun beskriver en av de vanligste relasjonsfellene: tidsmangel. To andre er kampen om rettferdighet og kommunikasjonsproblemer. Tommy Waad og Gerd Elliot gir sine beste råd om hvordan man tar seg ut av disse fellene.

Tidsmangel
Dette er noe som rammer i prinsipp alle foreldre. Men det går å finne små stunder av voksentid også i en kaotisk småbarnsperiode. Det kan handle om noe så enkelt som kaffe etter maten, ifølge Tommy Waad.

- Hverdagen er viktigere en enkelte barnefrie helger. Det gjelder å skape ritualer for de små tingene i hverdagen, som kaffe etter maten. Det er en veldig god ritual. Da stopper man opp et lite øyeblikk, snakker om hvordan dagen har vært og møtes følelsesmessig.

Det som skjer da, ifølge Tommy Waad, er at man får en følelse av å ha blitt sett av partneren sin, at «vi er viktige for hverandre». Det dreier seg om at begge opplever at de søker hverandres selskap – akkurat som man gjorde da man var nyforelsket og viet stor interesse til hverandre. Kan man finne den følelsen har man vunnet mye.

Les også: Skill deg smart

Rettferdighet-fellen
En mamma beskriver det slikt: «Alt dreide seg om rettferdighet. Får du sove skal jeg også få det, skal du gå ut skal jeg også kunne gå ut. Jeg følte at jeg gjorde alt og mannen ikke noe, og jeg kunne ikke unne mannen min noe som helst».

- Det blir lett en kamp, hvor man føler at ens egne behov ikke blir respektert og tatt vare på. Men mange er utydelige med sine egne behov – det gjelder å både kunne beskrive hva man selv trenger og samtidig kunne ta hensyn til partneren sin, sier Gerd Elliot.

Mange opplever kanskje at partneren ikke lytter eller ikke bryr seg og så vokser frustrasjonen. Da gjelder det å kunne snakke om situasjonen, men også å finne tilbake til team-følelsen.

- Iblant blir det for mye jeg og du, og for lite vi. Prøv å tenke i vi-termer: hva trenger vi å gjøre for å finne fellesskap og forståelse, hva er bra for oss? Det er lett at «vi» blir glemt bort, sier Gerd Elliot.

Kommunikasjonsproblemer
Har man hatt en bråkete relasjon tidligere så tenderer kranglene å bli flere når barnet kommer. Har man aldri kranglet dukker det plutselig opp helt nye konflikter. Det er lett å sette seg fast i onde sirkler hvor samtalene utarter.

- Jeg møter ofte par som ikke lytter på hverandre. De tror at de lytter, men de avbryter og gjør negative tolkninger av det partneren sier, forteller Gerd Elliot.

For å få til en konstruktivt og givende samtale gjelder det å la den andre snakke ferdig – uten å på en gang tolke hva han eller hun sier.

- Prøv å koble vekk deg selv og bare lytte. Ta det rolig og ha fokus på: «Hvordan vil vi ha det, hvordan skal livet være for at vi skal ha det fint?» Hvis man allikevel har vanskelig for å ikke avbryte kan det trenges en enda mer strukturert samtale. En måte kan være den enkle snakke-lytte-metoden. Man bruker da en gjenstand, for eksempel en penn. Den som holder pennen får snakke uten å bli avbrutt. Så veksler man roller.

Selvsagt er det ikke alle par som rammes av relasjonsproblemer når barnet kommer. For mange kan det i stedet styrke relasjonen.

- Ukene etter fødselen kranglet vi litt mer enn vi pleier, men det var fordi det var litt vanskelig for oss å komme inn i våre roller og vite hvordan vi skulle dele opp det hele med babyen og hjemmet. Nå etter to måneder har vi funnet en god hverdagsrutine og forholdet vårt er veldig godt. Vi har blitt bedre på å kommunisere og vi har begge fått se nye sider hos hverandre, på en positiv måte. Siden ble samlivet mye bedre etter at datteren vår ble født. Jeg tror at jeg føler meg tryggere som person, forteller en mamma.

Selv om barnet krever – og skal få – mye oppmerksomhet og tid, så bør man ikke prioritere bort den voksne relasjonen, mener Tommy Waad.

- Mye forskning viser at parforholdet er kolossalt betydelsesfullt for hvordan barnet har det, hvis det ikke fungerer så har barnet det dårligere. Det beste man kan gi barnet sitt er en lykkelig parrelasjon.

Les også: Slik krangler du foran barna

Råd til foreldre:

• Snakk med hverandre
• Støtt og hjelp hverandre
• Sett pris på hverandre
• Bekreft hverandre
• Stol på din egen evne som forelder
• Husk at relasjoner tar tid
• Hvis dialogen ikke fungerer i det hele tatt – søk hjelp. Problemene går ikke over av seg selv.