Himmel eller helvete å reise med barn

Dette er en kronikk av Malin Benno Bjurstøm som jobber i mediebransjen, er gift og har to døtre på 7 og 3,5 år.

Vi kom nettopp hjem fra Alpene, hvor vi for første gang har tatt med begge barna. For oss var dette den første ordentlige reisen som vi gjorde hele familien, hvor alle var med på samme vilkår. Ingen satt hjemme å ammet mens de andre var ute og hadde det gøy og ingen lå i en vogn i skyggen når de andre badet. Ja, dere skjønner hva jeg mener. Første ordentlige reisen med «store» barn og uten noen baby – dette lyset i tunnelen som vi har strevet etter så lenge.

Realiseringen av ordene som vi, som et mantra, har gjentatt de siste åtte småbarnsårene: «Tenk når de er så store at vi kan dra av gårde og gjøre koselige ting sammen». I drømmene mine har jeg malt bilder av familien vår på alpetopper, på elefantrygger og i safaribiler. I drømmene er vi den perfekte familien, som klippet ut av en flott reklame. Selv er jeg alltid to desimeter høyere, har langt fyldig hår og lange brune ben. Barna ler med dype smilehull og det solblekte håret deres flagrer i de fregnete små ansiktene. (Ingen av dem har dype smilehull på ordentlig).

Les også: Annenhver vil slippe barn på flyet

I det store og hele så fikk vi en fantastisk ferie i alpene. Vi sto faktisk på ski alle fire hver dag og solen skinte hele tiden. Barna gikk selv i det lille heissystemet når vi tok oss en pils i solen. MEN – nå er jo aldri virkeligheten som i dagdrømmene.

Først og fremst var det ingen som lo eller var glad i det hele tatt da vi skulle reise nedover. Det var trøbbel med spesialbagasjen, barna var supergiret og jeg følte at jeg hadde nervene utenpå kroppen. Når vi endelig var på plass tok det ikke lang tid før barna var i klørne på hverandre absolutt hele tiden. Og jeg bare: «Ikke krangle, nå skal vi ha det koselig, ikke krangle nå snille, nei men hør etter nå, jenter nå blir jeg snart sint, ikke la meg mase, Isabelle, Isabeeelle, ISABELLE! Nå sier jeg bare ifra en eneste gang til… HEL****E HOLD OPP!!!!!! De fleste kjenner seg sikkert igjen. Til slutt er man mest lei av sin egen stemme.

Les også: De beste tipsene når du skal fly med barn

Men i det store og hele hadde vi det fantastisk. Hva jeg kan konstatere er vel dette: Ja, vi kan endelig reise sammen hele familien, men det kommer nok til å ta en stund før det går helt knirkefritt. Jeg skjønner også folk som heller setter seg i bilen, til tross for at det nå er nesten like dyrt, og drar en uke til de norske fjellene. Selve flyreisen, innsjekkingen og leie av bil er ikke et rosa skimmer av leende fregnete barn, solblekt hår og en sprudlende kjærlighet mellom to stolte foreldre. Snarere var barna i ekstase og jeg var stresset og hormonell.

Den største trøsten er at jeg om noen år sikkert kommer til å se også dette i et rosa skimmer. Jeg kommer, akkurat som moren min gjør nå, sitte med mine barnebarn og si at barna mine aldri var slitsomme eller kranglete, bare snille.

Les også: Stopp søskenkrangling