Fjern plasten – for barnas skyld

Det finnes neppe noen ett-åringer som ikke putter hele sin verden i munnen. Alt fra leker, plastbestikk i glade farger til fjernkontroller. Det hører liksom til å lære gjennom å smake. Det som mange av oss ikke er klar over er at det finnes farlige stoffer på mange steder i hverdagen vår. Men slik må det ikke være. Med enkle knep og uten å snu opp ned på verden kan du redusere mengden kjemikalier som barnet ditt blir utsatt for.

Katarina Johansson er miljøjournalist og mener at det finnes mange enkle ting du kan gjøre for å redusere kjemikaliene i ditt barns nærhet. Da Katarina ble mamma til Henning for 1,5 år siden, begynte hun å undersøke hvilken tåteflaske hun skulle velge og hva det var for plast i lekene. Resultatet ble boken «Den onda badankan – ditt barn och de osynliga gifterna». Der skriver hun om hvordan vi blir omgitt av dingser som utskiller farlige stoffer, som på sikt kan føre til allergier eller virke hormonforstyrrende.

- Det sørgeligste er at en bok om farlige stoffer i barnas hverdag i det hele tatt må finnes. Og dobbeltmoralen i at enkelte stofferer er forbudt i plast i leker, men tillatt i andre ting som barn kommer i kontakt med, som i plasttrykk på klær, støvler, plastgulv og regnjakker. Barn er jo ikke så nøye at de lar være å tygge på ting som ikke er leker, mener Katarina Johansson.

Les også: Mindre gift i lekene

Katarina Johansson forteller at mange har lurt over hennes ønske å vite hva forskjellige produkter inneholder. «Vil man virkelig vite?» er det vanligste spørsmålet hun har fått under arbeidet med boken. Selv mener hun at hun virkelig vil vite. Kunnskapen om hvor enkelt det kan være å droppe kjemikaliene har på mange måter gjort henne tryggere.

- Velg glass i stedet for plast på kjøkkenet, vask alle nye klær og se til å lufte jevnlig. Det trenger ikke å være vanskeligere enn det. Alle foreldre velger sin ambisjonsnivå og det handler ikke om å erstatte hele hjemmet sitt på en gang, men man kan for eksempel fase ut plasten, som i enkelte tilfeller kan være en stor skurk, sier hun.

De mest omdiskuterte stoffene er ftalater som finnes blant annet i plastgulv og enkelte leker. I Kina produseres blant annet mange produkter av ftalater, som er forbudt i Norge. En annen er bisfenol A som kan finnes i eldre tåteflasker og hermetikkbokser.

Et knep for å gjøre klokere valg i butikkhyllen er å se på gjenvinningssymbolet som er trykket på produktet eller emballasjen. Tallet i triangelet viser hvilken type av plast den er laget av. Katarina Johansson synes at vi skal huske på å unngå tallene tre, seks og syv. Som står for PVC, polystyren og sjueren kan være polykarbonat som kan inneholde bisfenol A.

- Mitt beste tips når du skal kjøpe nytt er å spørre i butikken hvis det ikke står informasjon på produktet. Eller bruk nesen, lukter produktet sterkt ville jeg fraråde deg fra å kjøpe det. Velg heller en dyr kosebamse i stedet for å kjøpe 17 kosedyr som er laget av polyester, altså en plast, sier Katarina Johansson.

Ellers er de mest basale rådene å vaske alle klær før bruk, unngå klær med plasttrykk og dropp skyllemiddel. Velg Tetra Pak heller enn hermetikkbokser når det er mulig. Unngå å varme opp eller oppbevare mat i plastbokser. Bruk heller glass eller rustfritt stål, og vask også plastleker før bruk.

Katarina Johansson forteller at hun prøver å følge sine egne råd, men at hun ikke kan være alt for strikt.

- Det kommer sikkert en tid da sønnen min ønsker seg spesielle plastfigurer fra en eller annen populær barnefilm eller lignende og da må jeg være pragmatisk. Men akkurat nå finnes det ingen grunn til at han skal trenge å bite i mer plast enn nødvendig.

Hvor farlige er da de farlige stoffene for oss mennesker? Ulrika Dahl er avdelingsleder for miljøgifter på Naturskyddsföreningen og mener at det er vanskelig å gi et helt nøyaktig bilde.

- Det er vanskelig å koble sammen et enkelt kjemikalie til en spesifikk helserisiko i dag. Men det finnes studier på dyr som har vist på bekymringsfulle effekter, slik som allergier og fedme, men også kromosomavvik og fertilitetsproblemer. Det vi ikke får glemme er at denne typen stoffer ikke har funnets så lenge i dette omfanget. De som blir foreldre i dag er den første generasjonen som selv har blitt utsatt for denne store mengden og variasjonen av kjemikalier som små. Men jeg skulle si at farlige stoffer er en like stor trussel mot samfunnet vårt som klimaet, det er bare vanskeligere å kommunisere, mener Ulrika Dahl.

Les også: Lag et lekent barnerom

10 enkle tips

1. Kast alle myke plastleker som ble kjøpt før 2007. Kjøp aldri nye leker av plast som lukter plast eller parfyme, og helst ikke kjøp dem utenfor Europa. Vask nye leker, for eksempel i oppvaskmaskinen.

2. Hold hjemmet rent! Støvsug, våtvask, lufte og vask hendene ofte.

3. Ikke oppbevar eller varm opp mat i plast. Velg gjerne en tåteflaske av glass eller rustfritt stål. Unngå hermetikkbokser.

4. Tilby barna økologisk frukt og grønnsaker. Viktigst med vindruer og rosiner som kan inneholde høye nivåer av sprøytemidler.

5. Kjøp brukte klær i naturmateriale eller velg økologisk hvis du kjøper nytt. Vask alltid nye klær noen ganger med parfymefritt vaskemiddel før bruk. Gjelder også sengeklær.

6. Bruk så få hygieneprodukter som mulig på barnet ditt. Velg vegetabilske oljer, parfymefritt og helst miljømerket. Dropp våtserviettene helt.

7. Beskytt barnet fra solen med hjelp av skygge og klær i første hånd. I andre hånd, velg miljømerket solkrem med fysikalske filter.

8. Lufte av nye møbler og madrasser ordentlig før du møblerer barnas rom.

9. Fas ut plasten og syntetiske materialer i hjemmet i stort og smått og velg annet materiale når det finnes alternativer.

10. Bruk konsumentmakten din. Spør, spør, spør når du handler. Kritiske konsumenter driver frem gode produkter.

Les også: Slik fikser du barnesikringen

Kilde: «Den onda badankan – ditt barn och de osynliga gifterna» av Katarina Johansson.