Min redsel blir ikke tatt på alvor

- Jeg har ikke fått noen hjelp i det hele tatt med min fødselsangst. Det eneste jeg har fått er en klapp på skulderen. «Menn klarer seg alltid, dere er sterke», pleier jeg å få høre. Jo, men vi kan fortsatt være redde og nervøse, forteller Patrik Thorén.

Sammen med sin kone venter han sitt tredje barn. Denne gangen unngår han å bli med på svangerskapskontrollene.

- Jordmor stiller kun spørsmål til konen min. Jeg føler meg som et spøkelse som ikke syns. Jeg har ingen å snakke med, unntatt konen min. Hvis ikke pappa får kjenne seg delaktig på helsestasjonen, så kanskje han ikke kjenner seg så delaktig når barnet er født heller, funderer han.

Redselen for komplikasjoner ved fødselen, å føle seg maktesløs og å ikke kunne gjøre noe hvis det verste skulle skje, er tanker som surrer i Patriks hode. Den største frykten er å miste sin kone eller barnet.

Les også: Redd for å føde

Patrik Thorén arbeider med landbruk og han får ofte høre at det ikke burde være en stor greie for ham å se nytt liv komme til verden, han som er vant til å se kalver bli født.

- Jeg har sikkert sett 80 kalver bli født, men nå er det snakk om konen min. Jeg kan jo ikke sammenligne henne med en ku, sier han.

Derimot tror han allikevel at en hendelse på jobben er den største årsaken til frykten hans. Patrik så en ku forblø etter en kalving, og han husker maktesløsheten som han kjente da han og veterinæren bare måtte stå å se på, uten mulighet til å gjøre noe for å forhindre det.

Hans uro og nedstemthet før fødslene gjør at han ikke tar den kontakt med babyen i magen som han egentlig hadde ønsket, og går glipp av mye av det koselige med en graviditet. Han unngår å knytte an til noe som han er redd å miste.

- Jeg ble deprimert før første fødselen på grunn av at jeg ikke ble tatt på alvor med min redsel. Når konen min fikk fødselsdepresjon etter fødselen fikk hun psykologhjelp direkte, men hjelpen er ikke tilgjengelig for oss menn, sier Patrik Thorén.

Hvilken hjelp ønsker du å få?

- Jeg synes at pappaen skal bli tilbudt et eget besøk hos jordmor på helsestasjonen for å snakke om sine funderinger rundt graviditeten og fødselen. Vi burde også få mulighet til å snakke med en psykolog, hvis man trenger det. Jeg har flere ganger vurdert å skaffe psykologhjelp på egen hånd, sier Patrik.

Hvis han fikk hjelp med redselen sin, tror han at han kunne være en bedre støtte for sin kone ved fødselen, for frykten gjør at han passiviseres.

- Konen min sier at jeg ikke trenger å gjøre noe, at jeg ikke engang må være med. Men jeg skal være med når barnet mitt blir født, sier han.

Patrik synes også at det hadde vært bra om noen pappa ville dele med seg av sine erfaringer av en god fødselsopplevelse på en pappatreff. Han tror ikke at han er alene om å føle uro, men at det er et tema som er tabubelagt blant menn.

Les også: Fødsel nummer to kan være en større frykt

Nei, å være redd for fødsel som mann er noe som ikke snakkes så mye om. Barnmorskegruppen i Göteborg har prøvd å ha pappagrupper i flere år, men uten noen større fremgang.

- Det har vært vanskelig å få pappaene til å komme hit. Vi har merket at menn blir stille i gruppe. De vil ikke sitte å diskutere sin partners fødsel, blod og sugeklokker. De vil ha konkret informasjon om ting de kan hjelpe til med i stedet, sier Pia Marciniak, jordmor og daglig leder på Barnmorskegruppen.

Det er lettere for kvinner å snakke om alt som har med svangerskapet å gjøre ettersom det er hun som bærer på barnet, tror Pia Marciniak og sier at kvinnen blir gravid så fort hun ser to streker på testen. Svangerskapet blir et naturlig samtaleemne for henne ettersom omgivelsen ser hvordan magen vokser. På en mann syns det ikke om han skal bli far om seks måneder eller om to uker. Kanskje kjenner ikke engang mannens kollegaer til graviditeten?

På Barnmorskegruppen er det imidlertid viktig at mennene føler seg delaktige.

- Vi har ikke resurser til å ha en egen avdeling for fedre, men selvsagt finnes det tid til pappaen også. Hvis vi har en pappa som er veldig redd for fødselen, så prøver vi å skreddersy en løsning. Vi kan ikke forlate ham, sier Pia Marciniak,

De aller fleste menn i dag vil være og er delaktige i svangerskapet, men visst havner de automatisk litt utenfor. Det er kvinnen som bærer på barnet, skrives inn hos jordmor eller lege, går på kontroller og får en journal. Det er kvinnen som blir sendt videre til avdelingen for fødselsangst på sykehuset, hvis hun for eksempel har dårlige erfaringer fra tidligere fødsler, ikke mannen.

- Da paret kommer hit til oss skjer det ofte at kvinnen sier at «Det er jo mest han som er redd». Det er ikke vanlig, men det har skjedd at kun mannen har gått til oppfølging hos våre kuratorer, sier Lena Hultsberg, som er jordmor på mottaket for fødselsangst på Danderyds sjukhus utenfor Stockholm.

Hun tror at mange menn synes at det er vanskelig, og kanskje også litt pinlig, å snakke om at de er redde for fødselen. Disse mennene unngår i større grad å bli med på kontroller. Da er det vanskelig å fange dem opp, mener Lena Hultsberg, og deres redsel kommer da frem først ved fødselen.

- Enkelte menn som er redde og bekymret reagerer aggressivt ved fødselen. Andre setter seg i en stol og er ikke delaktige. Noen menn kanskje ikke engang vil være med ved fødselen, men de kjenner et stort krav til å være det. De forventes å være delaktige, men det fungerer ikke for alle. Kanskje finnes det noen annen som kan være med i stedet? Foreslår Lena Hultsberg.

Les også: Oppfølging i svangerskapet

Tips til menn med fødselsangst:

• Fortell partneren din om din redsel og uro, og informer jordmor.
• Får du negative opplevelser fra en fødsel er det viktig å snakke om og bearbeide dem, slik at du ikke fortrenger dem. Det finnes en risiko for at redslene kommer opp til overflaten ved neste fødsel.
• Bli med på svangerskapskontrollene, vær delaktig og ta til deg all informasjon. «Er du ikke forberedt, så er det lett å bli redd og bekymre seg over hva som skal skje. Har du fått all informasjon, så kan til og med akutt keisersnitt være helt greit.»
• Les gode, vitenskapelige bøker – for begges skyld. «Det betyr mye om mannen er involvert i det som skjer.»

Kilde: Lena Hultsberg, jordmor