Kan ikke innrømme feil

Spørsmål:

Hei!

Jeg blir gal på mannen min. Han kan rett og slett ikke innrømme når han har gjort feil og kan ikke be om unnskyldning. Egentlig er han kjempesnill og kan etterpå si at han har gjort feil, men ryggmargsreaksjonen er alltid å skylde ifra seg. Dette ligger dypt rotfestet i ham, en nedarvet atferd som jeg kan se også hos foreldrene hans.

Vi har vært sammen i snart ti år, han fyller 45 i år og jeg er ganske sikker på at han ikke kommer til å endre atferden sin. Så hvordan skal jeg håndtere dette? Jeg gidder ikke å fyre meg opp over dette mer, men prøver å finne en måte å liksom ignorere det på. Hvordan gjør man?

Les også: Slik krangler du foran barna

Svar fra familierådgiveren:

Du beskriver hvordan mannen din reagerer da dere er uenige og du beskriver hvor vanskelig han har for å, i øyeblikket, innrømme at han har gjort noe galt. Hvordan ser ditt agerende ut ved disse tilfellene? Kan reaksjonen hans ha noe å gjøre med hvordan du reagerer? Det høres ut som om du beskriver tilfellen hvor dere begge er uenige og opprørt.

Ofte når vi havner i affekt er det vanskelig å se seg selv i et «perspektiv utenfra», men man handler utfra den følelsen man har akkurat i øyeblikket, for eksempel sinne. Først når man får litt distanse til det som har skjedd kan man analysere situasjonen mer nyansert og man kan forhåpentligvis også se sin egen del i det som har skjedd. Det høres ut som om mannen din trenger å roe seg ned før han kan revurdere situasjonen. Hvordan fungerer det for deg da du blir sint? Kanskje kan du kjenne deg igjen i dette? Hvis det er slik at både du og din mann blir opprørt når dere har en konflikt så kanskje dere begge trenger å roe dere ned en stund for å kunne møtes igjen.

Les også: Åpne relasjoner – slik funker det

Det er positivt at mannen din er opptatt av å «reparere» relasjonen etter en slik konflikt gjennom å be om unnskyldning etterpå. Et godt råd her kan være å være mer opptatt av relasjonen enn å «få rett» og vinne argumentasjonen. For hva har man i så fall vunnet? For relasjonen er det viktigere å prøve å skjønne hvorfor partneren er opprørt og hvordan han/hun kjenner, enn å fokusere på hvem som har rett eller feil. Dette kan være lettere å gjøre da man har roet seg ned og fått mulighet til å tenke igjennom hva som nettopp har skjedd.

Du har fundert på om han har med seg disse mønstrene fra foreldrene sine, og det er veldig trolig at det er mønstre som han har lært seg gjennom å iaktta foreldrene da han vokste opp. I en parrelasjon har begge med seg sine samspillsmønstre inn i relasjonen. Det kreves at man blir bevisst på mønstrene sine og at man har et ønske om å forandre dem for at det skal være mulig å gjøre en forskjell.

Les også: Bli venn med svigermor

Kan du snakke med mannen din når dere er venner og forklare hvor vanskelig dette er for deg? Han kanskje kan fortelle hva han trenger hjelp med for å lykkes med dette. I beste tilfelle kan dere kanskje bli enige om å hjelpe hverandre med dette. Å gjøre et forsøk til å gjøre annerledes, begge to.

Lykke til! Familierådgiveren